Språket bruker vi hele dagen, både barn som voksne. Det er
viktig å ha utviklet et godt språk for å kunne klare å kommunisere med andre
mennesker, og ved hjelp av språkstimulering oppnår vi utvikling av språket. Språkstimuleringen
jobber vi oftere med enn vi vet om selv, og mye av språkstimuleringen er
uformell. Det kan være for eksempel når vi leser meldinger, bøker eller spiller
spill. Med barna kan vi gjøre konkrete aktiviteter som er mer formelle; dette kan
være for eksempel adjektivfortelling eller rett og slett øve på leseferdigheter
ved å lese bøker.
Erikssons utviklingsteori for barn fra 6 – 12 år sier at
barn i denne alderen blir kritiske til sine egne evner og prestasjoner, og vil
nå starte å sammenligne seg selv med andre barn. Det er derfor viktig at vi som
voksne gir positive tilbakemeldinger og er oppmerksomme på arbeidet barna gjør.
Hvis barna får oppgaver de ikke mestrer vil det føre til konsekvenser som at
barnet føler mindreverd.
Praksisplassen jeg er utplassert på er en flerkulturell
skole; hvor alle ansatte vet at det er flere barn med forskjellige kulturer og
som har andre morsmål enn norsk. For å forhindre at disse elevene detter ut av
undervisningen fordi de ikke forstår språket; har de satt inn flere lærere som
et ekstra tilbud for disse elevene. I klassen min har jeg flere barn med
utenlandsk bakgrunn, men det er spesielt et barn som trenger ekstra hjelp med
norsken. Hun tar da noe de kaller for norsk 2, og sitter på et eget rom sammen
med en lærer. Dette synes jeg er et veldig bra tilbud, og det er viktig at alle
barna blir sett og tatt hensyn til.
![]() |
- Bilde fra Google |
- Julia
Bra at du tok med Erikssons utviklingsteori i innlegget:)
SvarSlettVeldig fint første innlegg, du er flink med å ta bilder:)
SvarSlett